Pokaler
En pokal er et stort stetteglass med lokk og kunstferdig utformet lokk-knapp. Pokalen var et felles drikkekar. Det sirkulerte blant gjestene ved at det ble sendt fra hånd til hånd. Det var en gammel skikk at alle drakk av samme drikkekar. De norske sølvkannene fra renessansen og barokken var gjerne utstyrt med innvendige merker, peler, som anga hvor mye hver enkelt kunne drikke. Pokaler ble brukt i det høyere borgerskap i Norge fra begynnelsen av 1700-tallet til omkring 1800. Den graverte dekorasjonen forteller at det ofte ble bestilt pokaler til merkedager som bryllup og dåp, men det vanligste var såkalte velkomstpokaler. De ble brukt til å ønske velkommen til en gård eller et landsted.
Innskrift:
Beskiæmmet bliver den, Gud ëy af Hiertet ærer, som eÿ for Kongen og Sit Födeland fortærer, Ald egen Villie, ald Selfhed, Kraft og Moëd mens hand i Hiertet har en Draabe varm Blod. En Phænix reiser Sig ud af den andens Aske, Selv de liv-löse Ting afdrager Dödens Masque: Hvor Gud er liv og Soel, og Kongen Skiul og Skiold, vedringe giores Stort, af lidet Mangfold.
Grev Moltkes pokal
Gravert av Heinrich Gottlieb Köhler i København. Pokalen var en gave fra kong Frederik 5. til overhoffmarskalk grev Adam Gottlob Moltke da greven ble overlatt ledelsen av den norske glassindustrien i 1751.
Pokalen har på den ene siden inngravert Det danske Rigsvå- pen og på den andre siden en nøyaktig skildring av arbeidet i en glasshytte. Det er en glass- hytte som Köhler kjente den fra sine hjemtrakter i Böhmen eller Schlesia. Der står ferdigblåseren når han former glasset og ruller blåsepipen i en knekt. I Norden og de fleste andre steder sitter glassblåseren og ruller blåsepipen fram og tilbake på to armer eller stenger.
Innskrift:
Hør I Bachi Brødre og Veneris Søner, La see I paa Viinen nu skiønner, Mercur har selv bragt den fra Frankrig her hid, thi nyder Vii samme med største Tillid og venter Effecten maa blive at Cupido os vil Oplive.
Pokal med kronelokk
(Sweigaard pokalen)
Engelsk Cron Pocal med kronelokk, rikt profilert stett og vaffelmønster på lokk og klokke. Gravert av Heinrich Gottlieb Köhler.
Eier var Iver Tyrholm, kjøpmann i Christiania, født på Modum i 1744, død i Christiania 1780.
Gravyren viser T for Tyrholm i en rokokko- kartusj med en Merkurstav, symbol på handel, omgitt av seilskip og robåt. På toppen av kartusjen en naken kvinneskikkelse, Fortuna, som symboliserer lykke og fremgang. På den andre siden sitter Bacchus i en sofa med pokal i hånden og en naken kvinne ved sin side. En liten cupido (amor) er i ferd med å smi en pil, en annen holder en bue.
Engelsk kronpokal
Engelsk Cron Pocal med løv på lokk, klokke og fotplate. Gravert av Villas Vinter.
Eierinitialene : I.A. eller J.A. i rokokko-kartusj omgitt av Neptun med trefork og Merkur med stav som symboliserer sjøfart og handel.
På den andre siden sjølandskap med to tomastere for fulle seil og et lite hus med tømmerstabler.
Pokalen fra Øvre Hoen
Gravert av Villas Vinter etter tegning av Heinrich Gottlieb Köhler i 1759. Kronet dobbelt kartusj med eieren og hustruens initialer, JH og KS. Jens Hofgaard kjøpte Øvre Hoen i 1751 med 3 sager og kvernbruk. Han var en av Drammens største trelasthandlere og eide skoger i Eiker, Modum og Ringerike. Han bodde i Drammen, men brukte Øvre Hoen som sommerbolig og et sted for selskapelighet.
På den ene siden av pokalen er gården skildret med en panelt hovedbygning og seks mindre tømmerhus. Inntil et av tømmer- husene er gjengitt en humlegård. Humle ble brukt til brygging av øl. Til venstre for gårdsbruket ligger sagbruket med 8 hus. På to av husene ser man vannhjulet som driver oppgangssagene. Vannrenner leder vannet fra sagene og ned i Hoenselva. Bak vannrennene er det en trerenne uten vann, men med et stort hjul og en mann ved siden av. Det er en kjerrat som fraktet tømmerstokker fra elven og opp til sagene.
Kjerraten er omtalt i 1787 av presten Hans Strøm i tidsskriftet Samleren. Han forteller at den var konstruert av den oppfinnsomme bonden Hans Henriksen Toen fra Modum.