Glassblåserens viktigste utstyr og verktøy

Glassblåserpipen ble oppfunnet av romerne for 2000 år siden, og har siden vært glassblåserens viktigste verktøy.

Pipen er rett og slett et langt, hult jern- eller stålrør som brukes til å blåse luft inn i glassmassen.

Klyper av forskjellig utforming og størrelse brukes til å forme og dekorere glasset i hytten.

Klypene blir også brukt når «ferskt» og fremdeles varmt glass skal bæres over til avkjølingsovnen.

Skopen. Når glass-emnet holdes i bevegelse på stolens armer, brukes en skop til å forme og kjøle ned glasset. Skopen er formet rund i ulike størrelser og har en hank.

Den ligger konstant i vann for at den ikke skal brenne opp i kontakt med

glassmassen.

Former. For at glassene skal få lik form og størrelse brukes former som

glass-emnet blåses ned i.

De kan være laget i mange forskjellige slags materialer.

Det vanligste er tre, jern eller leire.

Glassarbeiderstolen er i seg selv et helt lite verksted. Stolen har store,

vannrette armer som glassblåseren ruller pipen fram og tilbake på når

han arbeider.

Glass-emnet må være i stadig bevegelse slik at det ikke siger ut av fasong.

Glasset smeltes og varmes opp i ovner laget av ildsfaste materialer,

vanligvis steingods.

På 1700-tallet ble de store runde ovnene fyrt med ved, men da det på

1800-tallet ble vedmangel gikk man over til trekull eller torv.

I dag brukes elektrisitet eller gass.